Plakat nummer 3, "Energy of Music", er et forsøk fra min side på å visualisere musikk. Gitaristen er generisk og ugjenkjennelig fordi målet var å produsere en visuell identitet til festivalen, men slike festivaler har aldri de samme bandene hvert eneste år. Derfor var det viktigere å prøve å fange en følelse av musikk fremfor å promotere et spesielt band eller en spesiell musiker.
I utgangspunktet var plakaten en god del mer "retro" i designet, men siden jeg alt hadde en plakat som hintet om rockemusikks fortid og ikonografi, ville jeg heller gjøre noe mer uvanlig på den siste plakaten. Fargebruken er kanskje utypisk klassisk rock, men jeg likte å se hvordan de utradisjonelle valgene gav plakaten sitt eget særpreg. Forøvrig refererer fargene til CMYK-fargesystemet som brukes mest i print-sammenheng - og jeg likte metaforen med at disse grunnfargene blir aktivt brukt for å representerte grunntonene som musikere bruker når de lager musikk.
